top image

Gjennom overvåkingsprogrammet for indre Oslofjord får vi mer kunnskap og dokumentasjon om miljøforholdene i fjorden.

Toktrapporter arrow
Rapporter - Toktrapporter

Oksygenforholdene i Vestfjorden er i mai i tilstandsklasse "svært god" til "god". Bunnvannet i Bunnefjorden (under 70m) er i tilstandsklasse "svært dårlig" mens i vannmassene mellom 20-70m varierer tilstandsklassen fra "god" til "dårlig". De øverste 20m har tilstandsklasse "svært god" til "god". Målinger i Vestfjorden viser hypige endringer i oksygenkonsentrasjonen der endringene er relatert til varierende tilførsel av oksygenrikt vann over Drøbakterskelen fra Ytre Oslofjord.


I mai 2017 er siktedypet noe bedre enn mai 2016. Målingene i mai 2017 ligger i de fleste tilfeller litt under gjennomsnittet for perioden 2005-2017.
 

Oksygenforholdene i Vestfjorden i april er i tilstandsklasse "svært god" til "god".

I Bunnefjorden er bunnvannet (under 70m) i tilstandsklasse "svært dårlig", vannmassene mellom ca. 25 - 70m i tilstandsklasse "moderat" til "dårlig" og de øverste 25m i tilstandsklasse "svært god" til "god".

I Vestfjorden var det dypvannsutskiftning mellom april-mai 2016 og vinteren 2016-2017. Vannutskiftningen har hatt påvirkning av vannmassene over 70m i Bunnefjorden. Det har ikke vært utskiftning av bunnvannet i Bunnefjorden siden vinteren 2013-2014.

 

Generelt er det en økende temperatur mellom 2011 og 2017, men variasjonen ligger innenfor normalvariasjonen.

 

I april 2017 er siktedypet betraktelig dårligere enn april måned tidligere år. Undersøkelser i slutten av mars  og i april 2017 viser en sor oppblomstring av planteplankton i fjorden, som vil ha innvirkning på siktedypet.

 

I Vestfjorden skjer dypvannsutskiftningen årlig, mens den i Bunnefjorden skjer ca. hvert 3-4 år under 50-60 meter. Varme vintre med redusert nordavind vil på den annen side ha negativ innvirkning på fjorden. Det har vært en dypvannsutskiftning i Vestfjorden mellom desember 2016 og februar 2017. Denne vannutskiftningen har hatt påvirkning på de intermediære vannmassene i Bunnefjorden.

Oksygenforholdene i Vestfjorden er i februar i tilstandsklasse "svært god" til "god". I Bunnefjorden er bunnvannet (under 70 m) i tilstandsklasse "svært dårlig", vann mellom ca. 20-70 m er i tilstandsklasse "moderat" til "dårlig" og de øverste 20 m er i tilstandsklasse "svært god" til "god".

Tetthetsprofilet i fjorden gjennom året viser større variasjoner i Vestfjorden enn i Bunnefjorden. Det skyldes bl.a. at det i Vestfjorden finnes terskelinitierte tidevannsbølger som skaper turbulens som medfører økt blanding.

Ingen oksygenresultater er tatt med på grunn av usikkerhet med målingene.

Tetthetsprofilet i fjorden i oktober 2016 viser:

- tettheten i bunnvannet utenfor Drøbaksterskelen er høyere enn tettheten i Indre Oslofjord

- tettheten i bunnvannet i Vestfjorden er lavere enn tettheten i bunnvannet i Bunnefjorden

- tettheten i overflatevannet er høyere enn normalt

 

Siktedypet i oktober 2016 er gjennomgående bedre enn på samme tid i 2015. Siktedypet har vært dårligere gjennom sommeren 2016 med til dels brunlig vann flere steder, men er blitt betrakelig bedre i oktober.

Oksygenforholdene i Vestfjorden er i tilstandsklasse "god" til "svært god" i desember, med unntak av noe vann mellom ca. 20-30 m fra Spro og innover i fjorden som er i tilstandsklasse "moderat".

I Bunnefjorden er bunnvannet under ca. 75 m i tilstansdklasse "svært dårlig", vann i ca. 20-75m i tilstandsklasse "moderat" til "dårlig" og i de øverste 20 m i tilstandsklasse "svært god" til "god".

I april-mai og høsten 2016 ble Indre Oslofjord tilført en "puls" med oksygenrikt vann over Drøbakterskelen. Innstrømmingen av disse oksygenrike vannmassene hadde en svak påvirkning på vannmassene i Bunnefjorden.

 

Tettheten i bunnvannet utenfor Drøbakterskelen er litt tyngre enn tettheten i Indre Oslofjord. Tettheten i bunnvannet i Vestfjorden er omtrent lik som tettheten i bunnvannet i Bunnefjorden. Tettheten i overflatevannet er høyere enn normalt.

Oksygenforholdene i Vestfjorden er stort sett gode i august. Fra Lysakerfjorden og innover Bunnefjorden er det en svak bedring i oksygenforholdene mellom 20 og 110 m vanndyp. Under 110 m i Bunnefjorden er oksygenforholdene omtrent uendret.

Dypvannsfornyelse fant sted i Vestfjorden vinteren 2016. I tillegg kom det inn oksygenrikt vann i Vestfjorden i perioden april-mai 2016, som medførte en forbedrede oksygenforholdene i dypvannet i Lysakerfjorden og de intermediære vannmasser i ytre deler av Bunnefjorden. Disse oksygenrike vannmassene har sannsynligvis gjennom sommeren blitt ført videre inn i Bunnefjorden, som er årsaken til svak oksygenkonsentrasjonsøkning i Bunnefjorden mellom 20 og 110 m vanndyp i august.

Tettheten i dypvannet i Vestfjorden har øktpga påfylling av tungt vann med høyere salinitet over Drøbak-terskelen.

Siktedypet har generelt vært "dårlig" gjennom hele sommeren 2016 med til dels brunlig vann flere steder.

Lange kalde vintre fra nord er gunstig for å få til dypvannsutskiftning i fjorden. I Vestfjorden skjer dypvannsutskiftningen årlig, mens hvert 3. - 4. år i Bunnefjorden.

Gode oksygenforhold er viktig for å opprettholde biodiversiteten i fjorden. I Vestfjorden er oksygenforholdene svært gode i bunnvannet, mens dårlige oksygenforholdene i Bunnefjorden.

Generelt viser dataene at siktedypet i mai 2016 er dårligere enn på samme tid i 2015.

Undersøkelser av naturtilstand, ved hjelp av foraminiferundersøkelser bakover i tid, viser generelt gode oksygenforhold i fjordsystemet frem til slutten av 1800-tallet.Men menneskelig påvirkning har ført til redusert oksygen i bunnvannet, sannsynligvis som følge av økt tilførsel av næringssalter og nedbrytning av organisk materiale.Selv om forurensningsbelastningen har avtatt de site tiårene, er det fremdeles mye "oksygengjeld" i sedimentene som fører til en tidsforsinkelse med hensyn til restituering av bunnfaunaen.
Oksygenforholdene er stort sett "gode" i bunnvannet i Vestfjorden sør for Steilene. "Svært dårlige" oksygenforhold i Bunnefjorden.


Ingen bunnvannutskiftning i Bunnefjorden. Bunnvannutskiftning fant sted i Vestfjorden i løpet av vinteren.


Siktedypet i april 2016 er dårligere enn på samme tid i 2015.

 

Forurensningsbelastningen har avtatt de siste tiårene, men det er fremdeles mye "oksygengjeld" i sedimentene som fører til tidsforsinkelse mhp restituering av bunnfaunaen. Det er viktig med gode oksygenforhold for å opprettholde biodiversiteten i hele området.

I Vestfjorden er oksygenkonsentrasjonen bedret fra desember 2015 til februar 2016 mens oksygenforholdene i bunnvannet i Bunnefjorden er fortsatt dårlige.

Det har skjedd en utskiftning av vannmassene i de dypere deler av Vestfjorden mens forholdene i Bunnefjorden ligger ikke til rette for vannutskiftning denne vinteren.

Temperaturen i både Vestfjorden og Bunnefjorden i februar 2016 ligger nær medianen for den samme perioden de siste 4 årene. 

Det er en økning i siktedypet i februar 2015 og 2016 i forhold til siktedypet målt i 2014.

Toktrapporten presenterer data fra hovedtokt for undersøkelse av hydrografi, vannutskiftning og hydrokjemi.

I Vestfjorden har oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet økt fra oktober til desember mens oksygenforholdene er omtrent uendret i Bunnefjorden.

Tettheten i Vestfjorden er lavere enn tettheten i de dypere vannmassene utenfor, dvs. det ligger til rette for vannutskiftning her.

Temperaturen både i Vestfjorden og Bunnefjorden ligger nær medianen for de siste fire årene.  

Gode oksygenforhold er viktig for å opprettholde biodiversiteten i Indre Oslofjord.

Oksygenkonsentrasjonen i Vestfjorden er redusert fra april til oktober 2015. I Bunnefjorden er oksygenforholdene omtrent uendret.

Tettheten i de dypere vannmassene i de dypere delene av Vestfjorden er blitt lavere, som sannsynliggjør en vannutskiftning her. Siden tettheten i Bunnefjorden er høyere enn i Vestfjorden, må bunnvannet i Vestfjorden skiftes ut før vannutskiftningen i Bunnefjorden kan starte.Dermed ligger det ikke til rette for en dypvannsfornyelse i Bunnefjorden nå.

Temperaturen i Vestfjorden og Bunnefjorden ligger nær median for den samme perioden de siste 4 årene.

Så langt i 2015 har siktedypet vært best i mars og april, minst i juni og oktober og er betydelig dårligere enn siktedypet i 2014 samt dårligere enn gjennomsnittet for perioden 1991-2001.

Oksygenkonsentrasjonen i Vestfjorden er lavere i august 2015 enn tidligere dette året. Det er fortsatt dårlige oksygenforhold i dypvannet i Bunnevannet.

Tettheten i Vestfjorden er lavere enn tettheten i de dypere vannmassene utenfor. Tettheten i Bunnefjorden er høyere enn i Vestfjorden men lavere enn de dypere vannmassene utenfor Drøbaksterskelen. Sannsynligheten er større for vannutskiftning i Vestfjorden enn i Bunnefjorden.

Både i Vestfjorden og i Bunnefjorden ligger vanntemperaturen rundt medianen med tydelig temperaturøkning i overflatevannet mellom mai og august 2015.

Siktedypet i fjorden varierer gjennom året med hvor mye planteplankton og partikler som finnes i vannmassene. Siktedypet var på det laveste i juni.

I Vestfjorden og utenfor terskelen er oksygenkonsentrasjonen ikke bedret fra april til mai 2015. Det er fortsatt dårlige oksygenforhold i dypvannet i Bunnefjorden.

Tettheten i Vestfjorden er lavere enn tettheten i de dypere vannmassene utenfor. Tettheten i Bunnefjorden er høyere enn i Vestfjorden men lavere enn i de dypere vannmassene utenfor Drøbaksterskelen. Dermed ligger det ikke til rette for en dypvannsfornyelse i Bunnefjorden nå.

Siktedypet i mai har gått ned i forhold til april som skyldes økt produksjon i vannsøylen.

Bedret oksygenkonsentrasjon i Vestfjorden og utenfor terskelen fra februar til april 2015. Fortsatt er det dårlige oksygenforhold i dypvannet (80m) i Bunnefjorden men tilsvarer målinger utført i slutten av 2014 og begynnelsen av 2015.

Det ligger ikke til rette for en dypvannsfornyelse i Bunnefjorden nå.

Siktedypet i april 2015 har økt i forhold til målinger gjort i desember 2014 og februar 2015.

Gode oksygenforhold er viktig for å opprettholde biodiversiteten i hele området. Sjøvannets tetthet i Vestfjorden er lavere enn tettheten i de dypere vannmassene utenfor. Tettheten i Bunnefjorden er høyere enn i Vestfjorden. Resultatene for februar 2015 viser at det ikke er vannmasser med tilstrekkelig høy tetthet ved terskelnivåene til en umiddelbar vannutskiftning.

Det er synkende oksygenkonsentrasjoner i dypere vannmasser i Bunnefjorden og Vestfjorden mens det det fortsatt er gode oksygenforhold i dypvannet i Bekkelagsbassenget. Alle høyere former for marine organismer har minstekrav til vannets oksygenkonsentrasjoner, reker krever > 1 ml/l og torsken har større krav.

I Vestfjorden var det dypvannsfornyelse mellom mai og august. Det er fortsatt mulighet for dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord utover vinteren.

Temperaturen i Vestfjorden er blant de høyeste som er målt i perioden 1933 - 2010.

Siktedypet har blitt betydelig bedre i fjorden siden 1970-tallet som følge av rensetekniske tiltak. Plante og dyrelivet i gruntvanns-samfunnene har blitt rikere, og større del av fjordens grunnområder er nå produktive.

Trenden med synkende oksygenkonsentrasjon i Bunnefjorden fortsetter.Oksygenkonsentrasjonene har sunket i hele Vestfjorden som bekrefter at vi er inne i en stagnasjonsperiode. Det var en dypvannsfornyelse i Vestfjorden mellom mai og august. Mellom 20 og 70 m dyp er det uvanlig høye oksygenkonsentrasjoner i Bunnefjorden. Det er fortsatt gode oksygenforhold i Bekkelagsbassengets dypvann.

Siktedypet var på enkelte stasjoner preget av mye avrenning fra land, eks. Bunnebotn.

Oksygenforhold august 2012. Oksygenreduksjonen i dypvannet i Bunnefjorden har fortsatt i løpet av sommeren, og på største dyp er det nå noe sulfidutvikling (0,5 ml/l H2 S på 150 m dyp). I Lysakerfjorden er konsentrasjonen under 2 ml/l dypere enn 27 m og bare ca. 1,3 ml/l på 60-80 m dyp.

Oksygenforhold mai 2012. Oksygenreduksjonen i dypvannet i Bunnfjorden har fortsatt også i mai og i det største dypet er konsentrasjonen nede i litt over 0.5 ml/l. I Vestfjorden ved Steilene (DK1) har oksygenkonsentrasjonene tydelig gått ned siden april, mens det for Søndra Langåra (Fl1) har det blitt noe høyere konsentrasjoner omkring 60 meter og reduserte konsentrasjoner omkring 30 meter.

Oksygenforhold april 2012. I Bunnefjorden har oksygenreduksjonen fortsatt siden februar, og dypvannskonsentrasjonen er nå nede i litt over 1 ml/l. I Vestfjorden har oksygenkonsentrasjonene i dypvannet økt, ved Fl1 fra ca. 4.5 ml/l i februar til ca. 5.5 ml/l i april; på mellomdyp er det relativt små endringer.

Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen av indre Oslofjord. Prosjektet ledes av NIVA og gjennomføres i samarbeid med Biologisk institutt, UiO, og med bidrag fra Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen.