Resultatene fra årsovervåkningen 2022. Satellittdata ga en god romslig dekning av fjorden og gjorde det mulig å følge utviklingen av klorofyll-a i tid og rom. Det var god overensstemmelse mellom in situ data og satellitt data, men satellitt data viste i perioder (april og oktober) høyere verdier. For mange stasjoner kunne antallet observasjoner fordobles og for andre med få eller ingen in situ observasjoner ga satellitt nye data. Samsvaret mellom satellittdata og in situ data var god. 

Renseanleggene i Oslofjorden har i dag en betydelig positiv effekt på hele fjorden minst helt ut til Bastø. I Indre Oslofjord hadde det vært fra 2-4 ganger så høye konsentrasjoner av både nitrat og fosfat på sommeren uten renseanleggene. VEAS alene påvirker fjorden positivt. Ved overføring av avløpsvannet fra de fire største renseanleggene i Drammensfjorden til VEAS, så vil dette kunne gi en økning på rundt 10 % av nitrogen i overflatelaget på sommeren i Indre Oslofjord. Ut ifra en helhetlig vurdering, anbefales det å samle renseanleggene i Drammensfjorden til et sentralt renseanlegg med nitrogenfjerning og utslipp på 90 m dyp. Oksygenforholdene ville da bli svært mye bedre i Drammensfjorden, helt ned til det dypet hvor avløpsvannet slippes ut. Hvis det innføres nitrogenrensing så vil dette ha størst positiv effekt på vannkvaliteten områdene Drøbaksundet, Breiangen og Bastøbassenget, med reduksjon i mengden planteplankton i overflatelaget på minst 2-4 %.

Rapporten oppsummerer resultater fra funn som ble gjort ved gjennomføring av forsøksfiske med strandnot i indre og ytre Oslofjord frem til 2022. Registreringene er gjort som del av Havforskningsinstituttets høstundersøkelse som har pågått siden 1919. Indre Oslofjord: Rekruttering av torskefisk i Indre Oslofjord har vært svært lav de siste årene, også sett i forhold til de siste årene hvor trenden har vært på et historisklavt nivå. Av leppefiskene er det grønngylten som har mest stabile men lave forekomster. Andre arter som sjøørret, er et eksempel på en art som gjør det bedre, og har hatt en liten økning de senere årene. Mer generelt for både indre og ytre Oslofjord har de varmekjære artene hatt et oppsving de siste 20 årene, der de pelagiske arter overtar for bentiske. Varmere klima med mer avrenning som både bidrar og til både overgjødsling og formørkning gjør at naturen blir enda mer sårbar for fiske.

Denne rapporten presenterer resultatene fra årsovervåkingen utført for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord i 2021 med bruk av NIVAs FerryBox system for måling og prøveinnsamling og fjernmålingsdata fra Copernicus-satellitten Sentinel-2.

På senhøsten (november) var det en oppblomstring av fureflagellaten Lepidodinium. Den forekom stedvis i svært høye celletall og farget vannet grønt flere steder i Oslofjorden og ble også fanget opp på satellittbilder over Nordsjøen og Skagerrak i samme periode. Klorofyll-a verdier opp mot 14 μg/l ble registrert. Det var god overensstemmelse mellom in situ data og satellitt data. For mange stasjoner kunne antallet observasjoner fordobles og for andre med få eller ingen in situ observasjoner ga satellitt nye data.

Undersøkelse av hydrografiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord for 2021.Vannkvaliteten er moderat på alle målestasjonene i Indre Oslofjord, inkludert Drøbaksundet. Det var dypvannsfornyelse i Bunnefjorden i 2021, kun litt over to år etter forrige dypvannsfornyelse. NFR sitt nye dypvannsutslipp i Bunnefjorden har gitt signifikant mer vertikal omrøring, som sannsynligvis var medvirkende til at dypvannet ble fornyet tidligere enn forventet. Drøbakjetéen har en positiv virkning på den vertikale omrøringen i fjorden og må bevares. I november 2021 ble det observert den største planteplanktonoppblomstringen i Oslofjorden på flere tiår.

Undersøkelse av hydrografiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord for 2020. I 2020 har overvåkning av hydrografi/vannkjemi, utbredelse av makroalger, hyperbenthos, samt undersøkelse av biologiske effekter på blåskjell vært gjennomført. 

Du kan trygt bade i Indre Oslofjord. Men kartlegging som Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har fått utført, viser at sjøbunnen i hele fjorden er forurenset. I områder sør for Malmøya, i Lysakerfjorden, utenfor Sandvika og mellom Sjursøya og Malmøya anbefaler vi at det gjøres undersøkelser for å forberede tiltak.

Du kan trygt bade i Indre Oslofjord. Men kartlegging som Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har fått utført, viser at sjøbunnen i hele fjorden er forurenset. I områder sør for Malmøya, i Lysakerfjorden, utenfor Sandvika og mellom Sjursøya og Malmøya anbefaler vi at det gjøres undersøkelser for å forberede tiltak.
(Hele rapporten finner du lenger ned på denne siden)

Tilstanden i Indre Oslofjord er ikke tilfredsstillende og for å sikre en sunn fjord, trenger vi kunnskap. Gjennom miljøovervåkingsprogrammet for Indre Oslofjord henter derfor Fagrådet kontinuerlig inn informasjon om miljøforholdene i fjorden og gjennomfører målrettede tiltak for å gjøre fjorden renere og friskere.

NGI er engasjert av Fagrådet for å gjennomføre en risikovurdering av sedimentet i Indre Oslofjord. Som bakgrunn for risikovurderingen har NGI i løpet av høsten 2020 gjennomført omfattende prøvetaking av sediment fra totalt 66 stasjoner fordelt på 15 delområder. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen i 2020 og supplerende data, og utgjør en trinn 1 risikovurdering for sedimentet i Indre Oslofjord.

Resultatene viser at miljøtilstanden til sedimentet i Indre Oslofjord i de aller fleste prøvepunkter er styrt av PAH-forbindelser. Utover dette er det innholdet av TBT og kobber, og i noen tilfeller PCB-forbindelser, som er styrende for den overordnede tilstandsklassifiseringen av sedimentet. I totalt syv prøvepunkter fordelt på fem delområder tilsvarer miljøtilstanden i sedimentet tilstandsklasse 5 (svært dårlig tilstand). Sedimentet i samtlige delområder i Indre Oslofjord utgjør en uakseptabel økologisk risiko og går videre til trinn 2 risikovurdering.

Det er utarbeidet en felles hydraulisk modell for vannforsyningen i Indre Oslofjord». Modellen er utarbeidet i Mike Urban. Modellen er forenklet og inneholder bare «hovedstammer» i systemet. Planlagte nye hovedledninger, og beregnet forbruk i 2060 er lagt inn i modellen. Flere mulige forbindelser (som ikke er vedtatt/ planlagt ennå) er også studert. Det vil være nok total vannproduksjonskapasitet i denne regionen fra ca. 2030 til å dekke både hovedforsyning og reservevannforsyning. Denne kapasiteten vil også være tilstrekkelig i 2060. Den utviklede modellen vil være et godt hjelpeverktøy når endelige valg som berører vannforsyningen i regionen skal tas.

For mer informasjon og bruk av modellen, kontakt Sweco  (Øystein Rapp, Oystein.Rapp@sweco.no)

Miljøtilstanden i Indre Oslofjord innenfor Drøbak har blitt modellert med NIVA Fjordmodell. Nå i 2020 bor det 1 million mennesker i kommunene rundt Indre Oslofjord, og det har blitt antatt at denne befolkningen vil øke til 1,25 millioner i 2040 og til 1,48 millioner i 2060. Denne befolkningsøkningen gir generelt en økning i mengden planteplankton i overflatelaget, gitt at dagens rensegrad opprettholdes, og at det ikke er noen økning av tilførsel til overflatelaget. Ifølge modellen vil det i Vestfjorden være omtrent like mye planteplankton i 2060 som det var på 90-tallet. Resultater fra modellkjøringene indikerer at det ikke vil være mulig å bedre vannkvaliteten i overflatelaget kun ved å opprettholde dagens rensegrad med en slik befolkningsøkning som er skissert her. 

Resultatene for årsovervåkingen med FerryBox i Indre Oslofjord for 2019. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold målt med FerryBox om bord på MS Color Fantasy. Utviklingen av planteplanktonsamfunnet, mengden av planteplankton og artsrikdommen var i 2019 innenfor det som regnes for normalt i Oslofjorden. 

Resultatene fra 2018 for årsovervåkingen med FerryBox i Indre Oslofjord for 2018. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold målt med FerryBox om bord på MS Color Fantasy. Året var preget av sesongmessige variasjoner i temperatur og saltholdighet, med en relativt lang periode med lav saltholdighet. Oppdatert 2020.

Miljøtilstanden i Indre Oslofjord innenfor Drøbak modellert med NIVA Fjordmodell. Resultater fra modellkjøringene indikerer at det ikke vil være mulig å bedre vannkvaliteten i overflatelaget kun ved å opprettholde dagens rensegrad med en slik befolkningsøkning som er skissert her.

Kartlegging av historisk forløp gjennom analyser av utvalgte miljøgifter i daterte sedimentkjerner.

Oksygenforholdene i dypvannet i Vestfjorden var svært gode til gode gjennom vinteren og våren 2017, med en forringelse utover sommeren og høsten, og deretter en forbedring mot vinteren igjen. Det var også økte oksygenkonsentrasjoner i de mellomliggende vannmassene i Bunnefjorden. Selv om det ikke resulterte i noen dypvannsfornyelse i 2017, er det sterke indikasjoner på at dette kan skje våren 2018.

Det kan se ut som nitrogenkonsentrasjonen i dypvannet har gått noe ned, men konsentrasjonen av fosfor i de dypere lag i Bunnefjorden ser ut til å ha økt noe.

For klorofyll ligger sommerverdiene innenfor klassegrensene "god" og "meget god", men med en våroppblomstring i mars/april.

Fagrådets styre har gjennomført en teknokratisk mulighetsstudie med fokus på vannkvaliteten i fjorden helt uavhengig av kommunegrenser og politiske beslutninger. Den teknokratiske mulighetsstudien har hatt 100- årsperspektivet som horisont, og har sett på de to store renseanleggene og tunnelsystem for østsiden i Indre Oslofjord-regionen. Utredningen har lagt alle gjeldende avtaler til side for å se rent teknisk på hva som er de beste løsningene til fjordens beste.

Rapportens vedlegg er ikke med.

Ved å føre vannmengde på 500 - 1000 L/s til 100 m dyp i Bunnefjorden, viser modellen at det vil føre til dramatisk forbedring av forholdene der. Ved å redusere vannmengden til Bekkelagsbassenget til 1000 eller 500 L/s økes risikoen for at anoksiske forhold oppstår i bunnvannet. Denne risikoen ser ut til å elimineres hvis utløpsrøret senkes fra 50 til 65 m dyp.

Resultaterav klorofyll a og næringssalter viser "god" og "meget god" tilstandsklasse i de øvre vannmassene med unntak av Bunnebotn og Oslo havn. Nedadgående klorofyll a konsentrasjon mellom 1973 og 2010 som sannsynligvis er relatert til avtagende utslipp av næringssalter til fjorden. Svak økning i klorofyll a konsentrasjonene i siste måleperiode fra 2011 - 2015.

Dypvannsfornyelse i Vestfjorden både i løpet av vinteren 2014-2015 og 2015-2016 mens bunvannet i Bunnefjorden ikke er skiftet ut siden vinteren 2012-2013.

Resultatene viser at undersøkelser av horisontalutbredelse av tang viser en forbedring.

Overvåkingen i 2014 ble gjennomført av NIVA i samarbeid med Universitetet i Oslo. Rapporten presenterer resultatene fra de fysiske, kjemiske og biologiske undersøkelsene.

Oppfølgingsrapporten fra vannmiljøtiltaksgruppa i Fagrådet følger opp de konkrete strategier og tiltak, hvorav de fleste er satt opp under hovedmål for rekreasjon og friluftsliv i rapporten "Indre Oslofjord 2013-status, trusler og tiltak". Samtlige fagrådskommuner har bidradd til god kompetanseoverføringmellom kommunene. Rapporten gir en god oversikt over hvordan kommunene rundt Indre Oslofjord styrer sin avløpsvirksomhet.

På oppdrag fra Fagrådet for indre Oslofjord, og med økonomisk bidrag fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Miljødirektoratet, kom NIVA i 2013 med rapporten "Indre Oslofjord - Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler og forekomst av miljøgifter i sediment". Ut fra de gjennomførte beregningene fremsto tilførsler fra tette flater som svært viktige for tilførsler av tungmetaller og organiske miljøgifter til Indre Oslofjord.

Derfor dette litteraturstudie for å sammenstille kunnskap om tilførsler av tungmetaller og organiske miljøgifter fra tette flater samt om tiltak som kan begrense de nevnte tilførslene. 

Rapporten oppsummerer funn i forsøksfiske med strandnot i Indre Oslofjord 2014. Det ble ikke funnet yngel av torsk i Indre Oslofjord og heller ikke voksentorsk i strandnotfangstene ved årets nottrekk. De varmekjære artene har hatt en oppsving de siste 20 årene, eks. ansjos og rødmulle.

Rapporten oppsummerer forekomst av noen nøkkelsrter i indre og ytre Oslofjord i rene 2012 og 2013. Det er lav rekruttering av torsk i indre Oslofjord og har de siste årene vært under 10%. I ytre Oslofjord er også rekrutteringen lav, men var likevel blant de beste områdene i Skagerak i 2012.

I rapporten finnes resultatene fra overvåkingen i Indre Oslofjord i 2013. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold.

Rapporten gir en kort oversikt over resultatene i Indre Oslofjord i 2013.

Næringssalttilførselene til Indre Oslofjord har blitt betydelig redusert siden midten av 1970-tallet til 2003, men økte frem mot 2007 og tilnærmet samme verdier deretter.

En dypvannsfornyelse fant sted vinteren 2012/2013 og man unngikk forekomst av hydrogensulfid i bunnvannet i Bunnefjorden.

Mer utfyllende presentasjoner i Årsberetning 2013.

Rapporten er en oppdatet kunnskapssammenstilling om Indre Oslofjord.Det er fokus på vannkvalitet, men rapporten har et bredere perspektiv utfra fjordens betydning for rekreasjon og friluftsliv. Historien om forurensningen gjennomgås og nye trusler og utfordringer beskrives.

I rapporten er det sammetstillet data for tilførsler av miljøgifter fra elver, atmosfære, tette flater, renseanlegg og overløp til Indre Oslofjord samt data for forekomst av miljøgifter i overflatesediment.

Strategi 2010. Strategiplan for vann-og avløpssektoren rundt indre Oslofjord. Vann- og avløpssektoren i regionen rundt indre Oslofjord står overfor store utfordringer i årene framover. Den største og mest håndfaste utfordringen er befolkningsøkningen, som er forventet å være på 20-36 % innen 2020 og på 58-70 % innen 2050.

Biologisk mangfold i Bunnefjorden - arealdekkende naturtypekart. På oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord er det gjennomført registreringer av undersjøiske naturtyper i de grunnere delene av Bunnefjorden (ca. 0-30m) vha. undervannsvideokamera i perioden 2005-2008. Naturtypene er klassifisert i henhold til det internasjonale EUNIS-systemet og det norske NiN-systemet.

Effekter på indre Oslofjord av endrede tilførsler og tiltak analysert ved hjelp av NIVAs fjordmodell. Fagrådsrapport 110.
 

Samlet vurdering av resultatene fra modellsimuleringer med NIVAs fjordmodell og fra studiet av tilførsler av omsettelig organisk stoff fra renseanlegg og elver. Fagrådsrapport 112