top image

Gjennom overvåkingsprogrammet for indre Oslofjord får vi mer kunnskap og dokumentasjon om miljøforholdene i fjorden.

Fagrådetsrapport arrow
Rapporter - Fagrådetsrapport

Rapportens vedlegg er ikke med.

Ved å føre vannmengde på 500 - 1000 L/s til 100 m dyp i Bunnefjorden, viser modellen at det vil føre til dramatisk forbedring av forholdene der. Ved å redusere vannmengden til Bekkelagsbassenget til 1000 eller 500 L/s økes risikoen for at anoksiske forhold oppstår i bunnvannet. Denne risikoen ser ut til å elimineres hvis utløpsrøret senkes fra 50 til 65 m dyp.

Resultaterav klorofyll a og næringssalter viser "god" og "meget god" tilstandsklasse i de øvre vannmassene med unntak av Bunnebotn og Oslo havn. Nedadgående klorofyll a konsentrasjon mellom 1973 og 2010 som sannsynligvis er relatert til avtagende utslipp av næringssalter til fjorden. Svak økning i klorofyll a konsentrasjonene i siste måleperiode fra 2011 - 2015.

Dypvannsfornyelse i Vestfjorden både i løpet av vinteren 2014-2015 og 2015-2016 mens bunvannet i Bunnefjorden ikke er skiftet ut siden vinteren 2012-2013.

Resultatene viser at undersøkelser av horisontalutbredelse av tang viser en forbedring.

Overvåkingen i 2014 ble gjennomført av NIVA i samarbeid med Universitetet i Oslo. Rapporten presenterer resultatene fra de fysiske, kjemiske og biologiske undersøkelsene.

Oppfølgingsrapporten fra vannmiljøtiltaksgruppa i Fagrådet følger opp de konkrete strategier og tiltak, hvorav de fleste er satt opp under hovedmål for rekreasjon og friluftsliv i rapporten "Indre Oslofjord 2013-status, trusler og tiltak". Samtlige fagrådskommuner har bidradd til god kompetanseoverføringmellom kommunene. Rapporten gir en god oversikt over hvordan kommunene rundt Indre Oslofjord styrer sin avløpsvirksomhet.

På oppdrag fra Fagrådet for indre Oslofjord, og med økonomisk bidrag fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Miljødirektoratet, kom NIVA i 2013 med rapporten "Indre Oslofjord - Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler og forekomst av miljøgifter i sediment". Ut fra de gjennomførte beregningene fremsto tilførsler fra tette flater som svært viktige for tilførsler av tungmetaller og organiske miljøgifter til Indre Oslofjord.

Derfor dette litteraturstudie for å sammenstille kunnskap om tilførsler av tungmetaller og organiske miljøgifter fra tette flater samt om tiltak som kan begrense de nevnte tilførslene. 

Rapporten oppsummerer funn i forsøksfiske med strandnot i Indre Oslofjord 2014. Det ble ikke funnet yngel av torsk i Indre Oslofjord og heller ikke voksentorsk i strandnotfangstene ved årets nottrekk. De varmekjære artene har hatt en oppsving de siste 20 årene, eks. ansjos og rødmulle.

Rapporten oppsummerer forekomst av noen nøkkelsrter i indre og ytre Oslofjord i rene 2012 og 2013. Det er lav rekruttering av torsk i indre Oslofjord og har de siste årene vært under 10%. I ytre Oslofjord er også rekrutteringen lav, men var likevel blant de beste områdene i Skagerak i 2012.

I rapporten finnes resultatene fra overvåkingen i Indre Oslofjord i 2013. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold.

Rapporten gir en kort oversikt over resultatene i Indre Oslofjord i 2013.

Næringssalttilførselene til Indre Oslofjord har blitt betydelig redusert siden midten av 1970-tallet til 2003, men økte frem mot 2007 og tilnærmet samme verdier deretter.

En dypvannsfornyelse fant sted vinteren 2012/2013 og man unngikk forekomst av hydrogensulfid i bunnvannet i Bunnefjorden.

Mer utfyllende presentasjoner i Årsberetning 2013.

Rapporten er en oppdatet kunnskapssammenstilling om Indre Oslofjord.Det er fokus på vannkvalitet, men rapporten har et bredere perspektiv utfra fjordens betydning for rekreasjon og friluftsliv. Historien om forurensningen gjennomgås og nye trusler og utfordringer beskrives.

I rapporten er det sammetstillet data for tilførsler av miljøgifter fra elver, atmosfære, tette flater, renseanlegg og overløp til Indre Oslofjord samt data for forekomst av miljøgifter i overflatesediment.

Fett skaper store problemer i de kommunale avløpsanleggene, spesielt i byområder og tettbygde strøk. Det avleirer seg i ledningene og forårsaker gjentettinger, som igjen kan føre til kjelleroversvømmelser og overløpsutslipp. I renseanleggene fører fett til problemer med gjentetting av rør, kanaler, varmevekslere og lignende. Problemene synes å være økende.

Samlet vurdering av resultatene fra modellsimuleringer med NIVAs fjordmodell og fra studiet av tilførsler av omsettelig organisk stoff fra renseanlegg og elver. Fagrådsrapport 112

Bestemmelse av totalt organisk oksygenforbruk fra organisk stoff som tilføres Indre Oslofjord via
renseanlegg og elver. Fagrådsrapport 111
Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over resultatene fra overvåkingen foretatt for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord i 2011. En mer utfyllende beskrivelse av resultatene er presentert i en vedleggsrapport (l. nr.6372). Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold.

Effekter på indre Oslofjord av endrede tilførsler og tiltak analysert ved hjelp av NIVAs fjordmodell. Fagrådsrapport 110.
 

Biologisk mangfold i Bunnefjorden - arealdekkende naturtypekart. På oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord er det gjennomført registreringer av undersjøiske naturtyper i de grunnere delene av Bunnefjorden (ca. 0-30m) vha. undervannsvideokamera i perioden 2005-2008. Naturtypene er klassifisert i henhold til det internasjonale EUNIS-systemet og det norske NiN-systemet.

Strategi 2010. Strategiplan for vann-og avløpssektoren rundt indre Oslofjord. Vann- og avløpssektoren i regionen rundt indre Oslofjord står overfor store utfordringer i årene framover. Den største og mest håndfaste utfordringen er befolkningsøkningen, som er forventet å være på 20-36 % innen 2020 og på 58-70 % innen 2050.

Identifisering og kvantifisering av målsetninger for arbeidet med vann- og avløp i indre Oslofjord.
Denne rapporten er utarbeidet etter forespørsmål fra Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord ved Knut Bjørnskau, og er Fagrådets rapport nummer 106. Arbeidet er gjennomført av Universitetet i Oslo. Finansieringen av arbeidet er delt mellom Fagrådet, Fylkesmannen i Akershus samt Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tildligere SFT)