top image

Miljøet i Indre Oslofjord er bestemt av et komplisert samspill mellom naturgitte forutsetninger og direkte og indirekte menneskeskapte påvirkninger.

Rekefangst arrow
Rensetiltak har ført til mer reker i fjorden

Siden 1952 har det vært utført forsøksfangst av reker med sledetrekk langs bunnen i fjorden. Etter ekstremt dårlige fangster fra 1970 til midt på 1980-tallet viser undersøkelser at det ved oksygenkonsentrasjoner under 1 ml/l normalt ikke forekommer reker. Ved oksygenkonsentrasjoner mellom 1 og 2 ml/l kan det forekomme noe reker mens ved konsentrasjoner på 2,5 - 3 ml/l er det relativit høyt individ- og artsantall.

Det ble foretatt tråling ved Helleviktangen til tross for lav oksygenkonsentrasjon i bunnvannet, dvs. ingen reker funnet i trålen. Dårlig oksygenforhold i Svartskog, derav ingen prøveinnsamling i 2017.

I 2018 var det høyeste individtetthet ved Gråøyrenna. Steilene, Vesthullet, Lysakerfjorden, Drøbaksundet og Helleviktangen følger deretter.

Høyeste konsentrasjon for alle stasjoner var i 2013, samme år som det skjedde dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord.

I de senere år har rekeartene Pandalina profunda og Crangon allmanni dominert. I tillegg er det ofte høyt antall juvenile individer av Crangon sp.

I 2016 var det en høy andel juventile rekeindivider som utgjorde mer enn 70 % av rekefaunaen. I 2017 var andelen kraftig redusert, mindre enn 5%, med unntak av Lysakerfjorden. Den kommersielle dypvannsreken Pandalus borealis ble i 2017 kun funnet i Drøbaksundet.

   

 

Fakta

Siden 1952 har det vært utført forsøksfangst av reker med sledetrekk langs bunn i fjorden.