top image

Miljøet i Indre Oslofjord er bestemt av et komplisert samspill mellom naturgitte forutsetninger og direkte og indirekte menneskeskapte påvirkninger.

Rekefangst arrow
Rensetiltak har ført til mer reker i fjorden

Siden 1952 har det vært utført forsøksfangst av reker med sledetrekk langs bunnen i fjorden. Etter ekstremt dårlige fangster fra 1970 til midt på 1980-tallet viser undersøkelser at det ved oksygenkonsentrasjoner under 1 ml/l normalt ikke forekommer reker. Ved oksygenkonsentrasjoner mellom 1 og 2 ml/l kan det forekomme noe reker mens ved konsentrasjoner på 2,5 - 3 ml/l er det relativit høyt individ- og artsantall.

På grunn av lave oksygenkonsentrasjoner, <1 ml/L, ble ikke stasjonene Hellevigtangen og Svartskog i Bunnefjorden prøvetatt i 2016.

I 2015 ble flest reker funnet i Lysakerfjorden og i Gråøyrenna, få individer ved Vesthullet og i Drøbaksundet og ingen reker ved Steilene, som er resultat av moderat til dårlige oksygenforhold i perioden august til desember 2015 i Vestfjorden samt svært dårlige oksygenforhold gjennom hele året i de dypere deler av Bunnefjorden.

I 2016 ble høyeste individtetthet (rekeindivider pr. 100m3, funnet ved Steilene, deretter Gråøyrenna og Vesthullet. Sammenliknet data fra 2015 er økningen størst ved Steilene og Vesthullet. Dette skyldes sannsynligvis bedre oksygenforhold i bunnvannet på disse stasjonene høsten 2016 enn høsten 2015. Lysakerfjorden har lavere individtetthet i 2016 versus 2015.

I de senere år er det kun observert reker i Bunnefjorden. Høyeste konsentrasjon var i 2013, samme år som det skjedde dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord.

I de senere år har rekeartene Pandalina profunda og Crangon allmanni dominert.

 

 

Fakta

Siden 1952 har det vært utført forsøksfangst av reker med sledetrekk langs bunn i fjorden.